|
Hovedside
- Om rasen
Cairn Terrier
 Cairnterrieren stammer fra grevskapet Inverness og ble godkjent som rase i 1910. Den er opprinnelig en hihund men blir lite brukt som dette i dag. Den er en allsidig, sunn og stødig rase. En glad familie hund som er med på det meste. Den er sta som terrier flest, men fullt ut dresserbar. Har selv gått lydighetskonkuranse med cairn med gode resultat. Som agility hund egner den seg meget bra, og det er flere som hevder seg innen konkurranse.
Vi har etter hvert også bevist at cairn kan benyttes som ettersøkshund på vilt og det er hunder som er godkjent på dette i Norge. Det er etter mitt syn en god kvalitet på de fleste cairn i Norge når det
gjelder gemytt og eksteriør.
BJEFFING:
Terskelen på bjeffing er lav, men er ikke noe problem å plukke av. Mine hunder bjeffer gjerne hvis det kommer noen, og det får de lov til. Men utidig bjeffing i hundegård er ikke tillatt og er sjelden noe problem å få vekk hvis man bare tar seg tid til problemet. Noen bjeffer mer enn andre. Veldig individuelt.
PELS:
Cairnterrieren røyter ikke, men må nappes. Skal man ha en cairn som ser ut som en cairn, er det litt arbeid med napping helst hver 2-3 uke. Skal man ikke drive med utstilling og er glad i bikkja som den er , kan man nappe den helt ned, og la det gro ut og nappe helt ned igjen. Da blir det som regel hver 8-10 mnd å nappe ned, og man må man belage seg på å ha en mindre pen hund innimellom. Selve nappingen til husbruk byr sjelden på store problemer å få til selv. Å nappe ned en cairn er ikke vanskelig ,men dog en jobb som må gjøres. En må regne ca 2-3 timer på en hel nednapping alt etter hvor grei hunden er å jobbe med. (trening)
Hvis man napper litt hele tiden har man derimot en cairn som ser mer ut som det bilde du kanskje så på når du valgte rase. Da blir det ikke så mye å ta hver gang og man har hele tiden en presentabel hund.
BADING:
Bad hunden så ofte at den er ren nok til å ligge i sengen, selv om den eventuelt ikke skal ligge der. Ikke overdriv.
SYKDOMMER:
Skal ikke legge meg ut på store avhandlinger her, men vil tørre å påstå at cairn er stort sett en meget sunn rase med lite utbedte sykdommer. Lang levetid på en god del av hundene. Ikke sjelden at de blir 10-15-16-17 år.
TISPE/ HANNHUND:
Mange lurer på hvilket kjønn de skal velge, og hva som er forskjell på tispe og hannhund. Ganske enkelt sagt, så er de veldig lik oss.
Gutta er som de er, noen enkle, greie sjeler som ikke lager oppstyr uten grunn. Skvær og liketil. De går ikke av veien for et friskt slagsmål av og til, men bråker og tøffer seg mest for å vise seg fram. De er greie å oppdra men kan nok være litt hormonstyrt til tider. Noen av de er litt trege å få
husrene, som små gutter gjerne er, men med litt tålmodighet så er det ikke store problemer. Gutter er gutter på godt og vondt, greie, liketil enkle og stødige og gode kompiser. De er som de er disse gutta.
Tispene er litt lettere å ha med å gjøre når det gjelder oppdragelse og slikt, men kan være mye mer "nykkete" å sur til tider. Litt mer sånn damegreier altså. De er mykere i kanten, men kan være noen sleipe små frøkner som til tider elsker intriger og drama. Yndige og søte, men kan godt forvandles til et premenstruelt monster innimellom. Lettere å få husrene synes jeg. De har jo ikke samme behov for å markere territoriet. Jenter er jenter verst. Snille, søte, lette å "prate med" og riktig noen småfrøkner på godt og vondt.
Funderer litt på om jeg synes tispene bjeffer mer enn hannhund. Virker som om "gutta" bjeffer når det er noe å bjeffe på, mens "jentene" bjeffer mer på det de tror de ser.
OPPDRAGELSE:
Cairnterrieren synes selv at den er en stor og kjekk hund. Jeg pleier å si at den har utseende imot seg. Liten, søt og rufsete. Man kan jo ikke være sinna på noe sånt. Og dette tror jeg cairnen vet. Den er som valp en blanding av kenguru og piraja. En utspekuler tøff liten luring. Ergo så er den største fella å la seg lure av dette sjarmtrollet. Man får en valp i huset som nesten med en gang eier hele familien, huset og verden forøvrig. Fall ikke for fristelsen til å behandle den som en liten skjør stakkar. Den skal ha oppdragelse som en "stor hund" og behandles som en "stor hund"
Valpen går igjennom de samme stadier som et barn. Trassaldere og pubertet. Men alt skjer jo mange ganger så fort. Innen to år er hunden voksen og ferdig med hele greia. Skal man få sin 17 årige sønn hjem fra fest så bør grunnlaget til å høre etter være lagt litt før. Det samme med hund. Grunnlaget til å ville høre etter legges mens valpene er små. Det skal være gøy og høre på mor og far, så belønning og kos er en stor del av oppdragelsen. Men når poden blir litt eldre kan man begynne å forlange at de skal høre mere etter. Kravene skal stå i forhold til alder. Men husk at i puberteten er det masse hormoner i sving, og det er ikke lett å få kontakt med noen når de er hodestups forelsket og hormonene danser polka i årene. Humor og komikk høre også med i oppdragelsen. Mitt beste oppdrager råd til alle hunde eiere er
" SUNDT BONDEVETT OG KJÆRLIGHET"
GENERELT:
Mankehøyde for hannhund er maks 32 cm og 8-10 kg. Alle farger tillatt unntatt ren svart eller hvit. Ikke tegninger. Fargene er delt inn i: hvetefarget, rød, brindle. De kan være hvetebrindle, rødbrindle. gråbrindle. Brindle betyr tigret. Ønskelig med mørk maske og ører.
Cairn er en morsom og meget delaktig familie hund som gjerne rotter seg sammen med ungene å finner på gale ting. Den elsker mennesker og hilser helst på alle den ser. Den greier faktisk å smelte de som i utgangspunktet ikke liker hunder. Cairnhannen går ikke av veien for å sloss med STORE hannhunder. Jo større jo bedre. Små hannhunder gidder den som gjernest ikke å bry seg om. Både tispe og hannhunder lar seg ikke pelle på nesen av andre hunder, men mitt inntrykk er at det er sjelden de starter et slagsmål.
Mine hunder tolererer og kan finne på å leke med kattene mine så lenge det er innendørs. Utendørs er de fleste katter fritt vilt. Ypperlig til familiehund, da de er så små at ungene greier å håndtere de på tur. Dermed er ungene mer delaktige i hundeholdet. Kan være enkelte som er sene å få
husrene. kommer litt an på innsats fra eierne. Er en hund med humor og masse personlighet. Ser såpass tøff og robust ut at selv far går tur med den, selv om den ikke er verdens største hund. Kort sagt: Det er ikke uten grunn at denne lille\store rasen har fått tilnavnet
VERDENS BESTE KOMPIS!
Rasestandarden finner du her!
|
